Jeg skjønner ikke
I morgen skal Stortinget stemme over en eventuell endring av bioteknologiloven. Jeg har lovet meg selv at jeg ikke skal bli en av dem som mener altfor mye på Facebook eller andre sosiale medier. Når det likevel dukker opp noe jeg mener så mye om så må jeg si noe. Hva er da bedre enn å bruke min egen blogg? Her kan jeg mene så mye jeg vil.
Jeg skal ikke skryte på meg at jeg kan alt om dette temaet. Mange vil kanskje påstå at jeg ikke vet noe. Det skal de få mene. Jeg har likevel meninger om det som jeg mener kan få komme ut.
Det er en komplisert sak. Det er en lov jeg ikke skjønner alt av, men jeg skjønner to ting. For det første skal det stemmes over om enslige skal få rett til assistert befruktning. Vi i Norge ligger milevis bak andre nordiske land på dette. I hvert fall hvis man tenker at dette burde være en selvfølge. Vi er i 2020. Tror vi fremdeles at et barn må ha en mor og en far for å få et godt liv? Jeg kjenner mange som ikke har dette, og som har endt opp som nydelige mennesker.
Jeg tror at man som enslig kan tilby et barn alt han eller hun trenger for å ha det bra. Hvorfor skulle denne liberaliseringen av loven føre til at barn får det vanskeligere? Hva er det vi enslige ikke får til i Norge, som de i Danmark klarer utmerket?
Jeg lar den stå åpen og går videre til det neste som forundrer meg med liberalisering av bioteknologiloven.
Man ønsker å tilby tidlig ultralyd til gravide, ikke kun til de over 38 slik det har vært til nå. I tillegg vil man tilby blant annet blodprøven NIPT. Denne vil med stor sikkerhet vise om fosteret har for eksempel Downs syndrom. Om ikke lenge vil denne blodprøven også kunne fortelle om andre sykdommer fosteret har eller er bærer av.
Da jeg gikk på videregående på kristen skole i en bygd i Hardanger fikk vi ofte høre om sorteringssamfunnet. Man skulle kunne velge det man ville ha og dermed luke ut det som for den enkelte var sykt. Jeg er på ingen måte for et sorteringssamfunn. Misforstå meg rett nå.
Det jeg synes er vanskelig er å forstå at man gir så lite tillit til det foreldrene til dette barnet ønsker. Hvis man får vite at barnet man har i magen høyst sannsynlig har Downs syndrom er ikke det det samme som at man ikke får bære frem dette barnet. Det må være skummelt, og mange ville kanskje ønske at de ikke visste.
Jeg har lest en del artikler og historier fra mennesker som har barn med Downs syndrom. Noen visste, andre ikke. Ingen ville valgt å ta bort fosteret om de hadde visst. Men noen velger abort. Hvorfor? Sikkert like mange grunner som for de som velger å ta abort uten at barnet i magen har en kromosomfeil.
Hvorfor kan vi ikke stole på at kvinnen selv, med familien rundt kan ta dette valget selv? Jeg skjønner at det stiller mange i en vanskelig situasjon. Jeg forstår at det kan virke umulig. Jeg forstår de som mener at et sorteringssamfunn er farlig for oss.
Det jeg ikke forstår er at vi ikke kan la folk velge selv? De trenger ikke å ta prøven, om de ikke ønsker å vite. De trenger ikke å ta abort om de ikke ønsker det. Jeg tror vi må la samfunnet gå fremover.
Det handler ikke om at jeg ønsker et sorteringssamfunn. Jeg ser på alle som like mye verdt. Jeg gleder meg over ulikheter. Det handler om at jeg ønsker et samfunn hvor den personlige friheten står sterkt! Jeg ønsker minst mulig hinder for liberalisme. Stol på oss. Stol på at vi kan ta gode valg når det kommer til hva vi kan og hva vi vil. Enten det gjelder å la enslige få barn, eller å la teknologien gi oss mulighet til mer informerte valg.
Jeg skal ikke skryte på meg at jeg kan alt om dette temaet. Mange vil kanskje påstå at jeg ikke vet noe. Det skal de få mene. Jeg har likevel meninger om det som jeg mener kan få komme ut.
Det er en komplisert sak. Det er en lov jeg ikke skjønner alt av, men jeg skjønner to ting. For det første skal det stemmes over om enslige skal få rett til assistert befruktning. Vi i Norge ligger milevis bak andre nordiske land på dette. I hvert fall hvis man tenker at dette burde være en selvfølge. Vi er i 2020. Tror vi fremdeles at et barn må ha en mor og en far for å få et godt liv? Jeg kjenner mange som ikke har dette, og som har endt opp som nydelige mennesker.
Jeg tror at man som enslig kan tilby et barn alt han eller hun trenger for å ha det bra. Hvorfor skulle denne liberaliseringen av loven føre til at barn får det vanskeligere? Hva er det vi enslige ikke får til i Norge, som de i Danmark klarer utmerket?
Jeg lar den stå åpen og går videre til det neste som forundrer meg med liberalisering av bioteknologiloven.
Man ønsker å tilby tidlig ultralyd til gravide, ikke kun til de over 38 slik det har vært til nå. I tillegg vil man tilby blant annet blodprøven NIPT. Denne vil med stor sikkerhet vise om fosteret har for eksempel Downs syndrom. Om ikke lenge vil denne blodprøven også kunne fortelle om andre sykdommer fosteret har eller er bærer av.
Da jeg gikk på videregående på kristen skole i en bygd i Hardanger fikk vi ofte høre om sorteringssamfunnet. Man skulle kunne velge det man ville ha og dermed luke ut det som for den enkelte var sykt. Jeg er på ingen måte for et sorteringssamfunn. Misforstå meg rett nå.
Det jeg synes er vanskelig er å forstå at man gir så lite tillit til det foreldrene til dette barnet ønsker. Hvis man får vite at barnet man har i magen høyst sannsynlig har Downs syndrom er ikke det det samme som at man ikke får bære frem dette barnet. Det må være skummelt, og mange ville kanskje ønske at de ikke visste.
Jeg har lest en del artikler og historier fra mennesker som har barn med Downs syndrom. Noen visste, andre ikke. Ingen ville valgt å ta bort fosteret om de hadde visst. Men noen velger abort. Hvorfor? Sikkert like mange grunner som for de som velger å ta abort uten at barnet i magen har en kromosomfeil.
Hvorfor kan vi ikke stole på at kvinnen selv, med familien rundt kan ta dette valget selv? Jeg skjønner at det stiller mange i en vanskelig situasjon. Jeg forstår at det kan virke umulig. Jeg forstår de som mener at et sorteringssamfunn er farlig for oss.
Det jeg ikke forstår er at vi ikke kan la folk velge selv? De trenger ikke å ta prøven, om de ikke ønsker å vite. De trenger ikke å ta abort om de ikke ønsker det. Jeg tror vi må la samfunnet gå fremover.
Det handler ikke om at jeg ønsker et sorteringssamfunn. Jeg ser på alle som like mye verdt. Jeg gleder meg over ulikheter. Det handler om at jeg ønsker et samfunn hvor den personlige friheten står sterkt! Jeg ønsker minst mulig hinder for liberalisme. Stol på oss. Stol på at vi kan ta gode valg når det kommer til hva vi kan og hva vi vil. Enten det gjelder å la enslige få barn, eller å la teknologien gi oss mulighet til mer informerte valg.
Kommentarer
Legg inn en kommentar